Etter en god natts søvn på det gamle barnerommet til en av de nå voksne barna til husverten, så unnet vi oss en rolig lørdag formiddag med pulverkaffe og medbrakt frokost fra kjølebagen.
“Det regner - kanskje vi skal pakke sammen før teltet blir for bløtt?” Stemma kom fra P, som lå og frøs inni den litt for sommerlige, tynne teppeposen, og prøvde få min oppmerksomhet.
Det er galskap for en som er over gjennomsnittet glad i sol å, for en gangs skyld, forlate moderlandet og Lillehammer når det først er meldt knallvær, men det var en kalkulert risiko.
Torsdag klokka 13 var det endelig sommerferie på de to minste på 15 og 11, og mens fattern måtte stille klokka i dag tidlig også, så kunne jentene dra seg videre i sengene sine mens Mondeoen spant ut av gårdsplassen.
