Dagen i dag tok oss fra en havscamping til en annen, og vi fikk et møte med to nye svenske byer som sluttet på å - men som gjorde radikalt forskjellig inntrykk.
I dag har vi krabbet oss fra Kramfors via Örnsköldsvik og Umeå, og til en liten havscamping ved Bottenviken. Vi har spist is, kjent lukta av piss og fisket. Les mer om dag 3 av vår road trip nordover langs den svenske nordøstkysten.
Dagens plan var å komme oss videre fra Härjedalen i retning kysten, og deretter begynne krabbingen videre nordover i Sverige. Men lite visste vi da vi våknet i dag tidlig, at vi skulle se en rådyrs dødsangst i hvitøyet en del timer senere.
Den første dagen på årets blåtur med jentene begynte på Vingnes, og endte på en idyllisk campingplass i Berg kommun i Härjedalen - der ingen av oss har satt våre bein før.
Etter en god natts søvn på det gamle barnerommet til en av de nå voksne barna til husverten, så unnet vi oss en rolig lørdag formiddag med pulverkaffe og medbrakt frokost fra kjølebagen.
“Det regner - kanskje vi skal pakke sammen før teltet blir for bløtt?” Stemma kom fra P, som lå og frøs inni den litt for sommerlige, tynne teppeposen, og prøvde få min oppmerksomhet.
Det er galskap for en som er over gjennomsnittet glad i sol å, for en gangs skyld, forlate moderlandet og Lillehammer når det først er meldt knallvær, men det var en kalkulert risiko.
Torsdag klokka 13 var det endelig sommerferie på de to minste på 15 og 11, og mens fattern måtte stille klokka i dag tidlig også, så kunne jentene dra seg videre i sengene sine mens Mondeoen spant ut av gårdsplassen.
I dag ringte alarmen klokka sju, for å brutalt minne oss på at dette var siste morgen i utlandet for denne gang - og at vi hadde ei ferge å nå klokka ni.
Etter å ha sovnet alt for sent, så våknet begge alt for tidlig i dag. Klokka var ikke mye over seks da begge gløttet på øynene - muligens på grunn av morgensola som brøt seg inn gjennom loftsvinduet på Klimentska 28
Så var avreisedagen her. Estragon hadde visst bestilt med frokost på rommet den ekstra natta, så i dag kunne vi på siste morgen i Kroatia teste ut frokostbuffeten.
Etter gårsdagens eskapader, så passet det fint at det i dag var søndag. For to ateister på tur, så ga det allikevel å bruke det fjerde bud som en rettesnor for dagen: den syvende dagen skal man hvile!
I går snakket vi om at vi burde prøve å komme oss tidlig, men det er uaktuelt å ha på vekkeklokka når man først har ferie. Vel utenom når man må, da. Jeg måtte ikke.
Vi hadde klokka på åtte i dag, for å prøve og komme oss på veien igjen fra morningen. Vladimir var først oppe, tok en dusj og lagde seg litt frokost som ble inntatt på balkongen
